Kronikk av Tor Mikalsen
NSR Nord-Troms
Fiske langs kysten og i fjordene har i flere tusen år vært en kulturbærer og en av hovednæringene for den samiske befolkning. Samene som gruppe har gjennom sin bruk av sjøen uten tvil ervervet seg rettigheter til fiskeressurser. NSR vil få disse rettighetene stadfestet i en egen lov om rett til fiske m.m.
Endringer i fiskeripolitikken, spesielt de siste 15 årene, har ført til at ca. halvparten av den minste kyst- og fjordflåten har blitt presset ut av næringen. De fleste samiske fiskere er i denne gruppen, og denne negative utviklingen rammer samiske kystsamfunn hardt. NSR ønsker å snu denne tendensen og vi mener helt klart at både lokale tradisjoner og Norges folkerettslige forpliktelser må medføre at fiskeripolitikken endres betraktelig.
Lokal og regional forvaltning
I en fiskerigrensesak mot Storbritannia ved Haagdomstolen i 1951, begrunnet Norge sin sak med at fiskeressursene på norskekysten historisk har vært utnyttet og forvaltet lokalt. Et eksempel fra 1600-tallet viste at innbyggerne i Varangerområdet hevdet privat eiendomsrett til faste linesett, en rett som også gikk i arv. I andre eksempler viste stedsnavn at fiskeområder hadde vært eksklusivt knyttet til visse lokalsamfunn. Denne og annen dokumentasjonen fra Haagdommen viser at historisk sett har lokale og regionale forvaltningsregimer vært svært vanlig i norske fiskerier.
I dag gir den norske fiskerilovgivningen ingen lokale rettigheter til fiskeressurser. Men bildet er ikke entydig. Gjennom en dom i 1985 fastslo høyesterett at lokale rettigheter fortsatt eksisterer. Den såkalte Kåfjorddommen ga en gruppe fiskere fra indre Kåfjord erstatning for tapt fiske etter en kraftutbygging. Deres rett til å fiske på deres tradisjonelle måte og ha inntekt av fiske ble anerkjent gjennom dommen. Inngrepet i denne retten måtte dermed kompenseres av kraftlaget.
Internasjonale avtaler fastslår rett til fiske
Tidligere jussprofessor Carsten Smith laget i 1990 en utredning om samiske fiskerettigheter for fiskeridepartementet. Han slo fast at artikkel 27 i FNâs menneskerettighetskonvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter forplikter den norske stat overfor den samiske befolkning. Staten er forpliktet til å verne om det materielle grunnlaget for samisk kultur og å gjennomføre positive særtiltak om det er nødvendig for kulturvernet. Samiske fiskerier omfattes av denne konvensjonen. ILO konvensjon nr. 169, som Norge var det første land til å undertegne, er også viktig for sjøsamiske rettigheter. I artikkel 15 heter det at urfolkets rett til naturresursene i deres landområder skal sikres spesielt. I en annen artikkel defineres landområder slik at det også omfatter sjøområder og fiskerettigheter.
Gjennombrudd for samiske fiskerettigheter
Det finnes med andre ord klare samiske fiskerettigheter ut fra folkeretten og det finnes sedvanemessige lokale fiskerettigheter i samiske områder. NSR har siden Sametingets opprettelse gått inn for regional ressursforvaltning, og ønsker å innføre lokale forvaltningsmodeller der nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn. Dette innebærer blant annet større andeler av fiskeressursene til kystflåten.
NSR har alltid jobbet for at Sametinget skal være mer enn et âhøringsorganâ og i vår lyktes vi godt på vei ved at Sametingspresident Sven Roald Nystø undertegnet en historisk konsultasjonsavtale mellom Sametinget og regjeringen. NSR vil bruke avtalen til å fortgang i fiskeriutredningen som Stortinget ba om i forbindelse med Finnmarksloven. NSR har tatt initiativ til at det snarest må gjennomføres et arbeid med å klargjøre samers og andres rettigheter i alle samiske sjøområder. Dette arbeidet må ende opp i et eget lovforslag om rett til fiske, marine ressurser, og bruk av sjøarealer.