Det er blitt vanlig at folk spiser bidos i dag i mange hjem og det serveres ofte som lokal tradisjonsmat i reiselivet. Men bidos er et nytt ord for mange sjøsamer. Her hos sjøsamene i Storfjord heter det MALLAS.
Av Anne Dalheim
2.kandidat til Sametinget
NSR i Nord- Troms
Det er meget viktig at vi tar ord og begrep i språket vårt i bruk slik det har vært snakket her i våre områder. Språket vårt er den viktigste måten vi kan uttrykke vår kultur, fortelle om hvordan og hva vi forstår, tenker og mener. I alle samfunn har vi forskjellige dialekter som er utviklet gjennom generasjoner.
I våre sjøsamiske områder har vi både det kvenske språket og de gamle sjøsamiske dialektene slik våre foreldre snakket. Og det er interessant at ord og uttrykk kan variere fra bygd til bygd. Slik er det med et levende språk.
Men når vi går på kurs så er det riksfinsk vi lærer, og det boklige samiske språket er dominert av språktradisjoner fra Indre Finnmark. Rundt Lyngenfjorden har vi fortsatt et levende kvensk språk og levende sjøsamiske dialekter. Samisk Språksenter på Aja har utviklet samisk kurs som bygger på de ord og uttrykksformer som har vært brukt her i våre sjøsamiske områder til alle tider. Det var derfor en glede å delta på samisk kurs der de kjente og kjære uttrykksformene ble brukt.
Når vi arbeider med språket så må vi også arbeide med de lokale dialektene og språkformene både på kvensk og på samisk. Og vi må lytte til de som behersker våre dialekter her i regionen.
Det er viktig at alle i sjøsamiske områder lærer seg de språk som folk her i området har snakket. Mange vekslet mellom samisk, kvensk og norsk i samme samtale. â Vi var språkmektigeâ, sier gamle folk i dag.
NSR vil arbeide for at alle i Nord- Troms skal få et godt samisk språktilbud i alle kommuner, slik at så mange som mulig kan oppleve gleden av å snakke både samisk og kvensk.
Tel. 91324326
annedalh@online.no