Ikke selg kysten vår til Røkke!

I skarp kontrast til det positive som skjer med festivaler og annet kulturarbeid med både samisk språk, duodji og lokal historie i fokus, står bildet av det håpløst umoderne og forgubbede næringslivet.

Sommerens debatt om turistfiske som en ny næringsvei og pengemaskin i nordnorske aviser har blant annet karakterisert fjordfiskere som "museumsvoktere" og håpløst umoderne. Fjordfiske er fremstilt som en næring der fjordfiskeren som en naturgitt utvikling må gi tapt for framskrittet, og akvakultur og stordrift er framtida der Røkke sitter med bukta og begge ender. Det er noe som skurrer med dette bildet.

Både i Nord-Troms og andre sjøsamiske områder har antallet fjordfiskere gått dramatisk ned siden 1990, og innføringa av kvotesystemet rammet sjøsamiske kombinasjonsfiskere spesielt hardt. Rekruttering av ungdom til fiskeryrket er en katastrofe, og i denne situasjonen ser oppdrettsnæring og turistfiske ut som en lettvint utvei. Dette kan vise seg å være dødsstøtet for framtidsmulighetene i disse områdene og for en svært viktig del av sjøsamisk kultur. Skal ikke familier få mulighet til å hente ekstrainntekt og matauk fra fjorden, og slik gi innhold og næring til kulturblomstringa som foregår i sjøsamiske områder?

Vi ser selvfølgelig verdien av at det kommer turister til kysten vår. Det er et særtrekk ved vår kultur å ønske fremmede velkommen slik at også de kan oppleve den fantastiske naturen vi har vokst opp i, og bli kjent med den spennende kulturen som er vår egen. Det er nettopp her vi må stoppe opp og tenke oss om. Turister blir mer og mer opptatt av kvalitet og kultur. De vil oppleve noe unikt, akkurat som vi som turister i utlandet vil oppleve en stolt kultur som tar vare på seg selv og samtidig er gjestfrie nok til å dele av kulturrikdommen til andre. Hvilken historie skal vi servere framtidas turister dersom de eneste som fisker i fjordene våre er turister og mannskap på store trålere eid av redere på Aker Brygge? Dette er nemlig konsekvensen av regjeringens fiskeripolitikk. Større og større andeler av den totale kvoten selges og kjøpes opp av de store, kapitalsterke selskapene som forvalter og foredler fisken på en upersonlig måte etter globale markedsprinsipper. Er det ikke bedre om også dagens ungdom får anledning til å videreføre den sjøsamiske kulturen, og bruke ressursene som kombinasjonsfiskere eller finne på noe helt nytt om de vil?

Vi kan ikke lenger stå å se på at regjeringen fører en passiv distriktspolitikk som legger opp til en fiskeripolitikk som styrker den allerede enorme havgående flåten, og som samtidig utarmer lokalsamfunn langs kysten. NSR vil arbeide for anerkjennelse av sjøsamiske fiskerettigheter og lokal forvaltning av fisket i samsvar med lokale tradisjoner og internasjonal lovgivning om urfolks rettigheter. Ikke selg kysten vår til Røkke!