Kunnskapsløst om joik
Det er helt malplassert å trekke fram skrekkbilder om fulle folk på 1950-tallet når man diskuterer støtte til prosjekter for barn og unge i 2007, sier leder i Gáivuona Sámesearvi, Tor Mikalsen.
- Hvor lenge skal vi måtte høre historien om den fulle samen som joiket? Når skal dette foreldede bildet vike plassen for joiken slik den er i dag? De fleste forbinder i dag joik med gode musikkopplevelser fra konserter som f.eks på Riđđu festivalen, mener Mikalsen.
Det var på møte i Kåfjord formannskap i forrige uke at Frode Lervoll (KrF) og Siv Nina Myrvoll (IKB) stemte mot at Senteret for Nordlige folk (Riđđu) skulle få støtte til et joikeprosjekt. Saken fikk førstesideoppslag både i Framtid i Nord og i Aššu.
- Vi har nå mange unge joikere som er kjempeflinke. Joik et moderne kulturuttrykk som brer om seg, og for noen blir det et levebrød. Joik har også blitt en kulturell eksportartikkel fra Nord-Norge. Artister som Mari Boine, Adjagas og Vajas har stor suksess internasjonalt
- Frode Lervoll i KrF er selv et bevis på at det trengs undervisning i hva joik er. I FIN 20.02 sier han om joik "Det er uforståelig og nærmest håpløst å skjønne hva som foregår". Det er nettopp når man får lære om joik i skolen at man skjønner mer og at fordommer forsvinner, sier Mikalsen.
- Joik er kort fortalt en gammel samisk sangform. Noen joiker har tekst og andre ikke. Det finnes joiker for personer, dyr og landskap. Joik har ofte et nært forhold til naturen.
Når det gjelder påstandene om at det aldri har eksistert joik i Kåfjord, mener Mikalsen det bare er spekulasjoner. - Som musikkforskeren Ola Graff sier er det stor sannsynlighet for at det har vært joik her også før fornorskninga satte inn.