Tor Mikalsen
13. mars 2007
Det var et klimaskifte i komite- og plenumssamlingene denne gang i forhold til tidligere. I komitemøtene var det mye mindre uenighet mellom NSR samarbeidsgruppa og AP. Til alt overmål ble omtrent alle disse uenighetene fjernet i løpet av plenumsdebatten. Alle vedtak ble gjort med (nesten) full støtte fra NSR og AP.
Den eneste saklige uenigheten eg registrerte var i drøftingssaken (uten avstemming) om regionalt samarbeid. Her kom det fram at NSR er positive til store regioner, mens de fleste i AP, spesielt i Finnmark, er i mot. Også enkeltlistene var enig med NSR i de fleste saker. Men flere av disse hadde bl.a. egne forslag i saken "Retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder" og egne merknader til årsmeldinga.
Eg registrerte også at pressen skrev at det var neste altfor stor enighet i Sametinget. Det blir kjedelig for tilhørerne. Typisk nok fikk Janoš Trosten og Anders Urheim mye oppmerksomhet i begynnelsen av plenumsuka. De protesterte høylydt mot at de måtte bytte komite etter at de hadde brutt ut av sine tidligere grupperinger (h.h.v. NSR og AP). Men saken var klar og Trosten overasket med å være meget samarbeidsvillig i selve valget to dager senere.
En sak som det nok ikke er helt enighet om, gjelder motorisert ferdsel i utmark. I drøftingssaken om utmarksnæringer understreket spesielt de mindre grupperingene, men også AP-representanter at dagens lovverk skapte hindringer for samiske næringer og kultur. NSR inkludert undertegnede var lite på banen i saken (eg hadde en hvilepause).Visepresidenten understreket at motorisert ferdsel må reguleres, men han vil nok ha det mindre strengt enn i dag.
NSR støtter at lovverket må endres, men eg regner med at flertallet er enig med meg i at det er for mye motorisert ferdsel over for store områder per i dag. Denne debatten kommer NSR til å ta grundigere på landsmøtet til sommeren.
Til tross for at det er stor enighet om de overordnede linjene har Sametinget mange korsveier framover. Presidenten har nok helt rett når hun i slutten av uka sa at det er å velge hvordan vi skal prioritere ressursene som blir vår største utfordring. Vi er enige om en rekke gode saker, men hva kommer først? Hvor skal vi legge trykket?
NSR har hele tiden stått for å sikre rettigheter først. Det ser ut som AP har skjønt verdien av dette. NSR har bl.a. fått i stand konsultasjonsavtaler som krever mye av administrasjonen. Under behandlingen av revidert budsjett i mai vil det vise seg om AP innser at populistiske nedskjæringer av administrasjonen ikke kan kombineres med ambisiøse målsettinger.
Les om hva som skjedde i de enkelte sakene her