Sametingets internasjonale satsingsområder

Eg er godt fornøyd med at meldinga om internasjonale satsingsområder diskuterer bærekraftig utvikling og legger stor vekt på opprettholdelsen av biologisk mangfold. Naturen har en egenverdi og vi mennesker har ikke rett til å utrydde planter, dyrearter og fiskeslag. Et stort naturmangfold er også viktig fordi arter for eksempel kan brukes til framtidige medisiner og fordi vi trenger et mangfold av arter som vi kan ale videre på til å bruke som føde.


Eg er også fornøyd for fokusen på nordområdene i meldinga. Det er blant annet pekt på betydningen av fiskeriene for framtida i nordområdene. Ey annet moment eg vil trekke fram er det konkrete folk til folk samarbeidet som blant annet Riddu Riæđđu festivalen er et eksempel på. Å legge til rette for arenaer der kulturutveksling og levekår for urfolk i nordområdene gis oppmerksomhet er veldig viktig.


I likhet med de to foregående talerne er eg glad for at meldingen fokuserer på problemene rundt menneskeskapte klimaendringer. Klimaet er ikke bare et viktig politisk spørsmål - det er etter min mening det her århundrets viktigste politiske spørsmål.

I meldinga foreslås det at Sametinget skal jobbe for at urfolksdimensjonen skal bli sterkere i klimaarbeidet, at vi vil synliggjøre tradisjonelle kunnskaper og jobbe med hvordan urfolk kan kan tilpasse seg klimaendringene.

Samene er et av de mest ressursrike urfolkene i verden og vi bør gå i bresjen i klimaarbeidet. Derfor er det veldig bra at komiteen har foreslått en merknad der Sametinget skal bidra sjøl til konkret reduksjon i utslippene av klimagasser.

Det er flere måter å gjøre det på:
- Sametinget kan begynne å bruke mitt klima – det er en frivillig ordning for å betale for/kjøpe CO2 kvoter.
- Sametinget kan gjøre kun klimavennlige innkjøp.
- Eg meiner også at Sametinget bør også i sin samhandling med norske myndigheter, må påvirke dem til å redusere utslippene av klimagasser i Norge.


Replikk til Arbeiderpartiet sitt forslag

I arbeiderpartiets forslag om næringsutvikling, pkt 4.3.2 virker det som arbeiderpartiet vil ha en omkamp om sametingets holdning til samiske rettigheter.

Arbeiderpartiet foreslår at utnytting av ikke fornybare ressurser og større inngrep i urfolksområder bør bare skje dersom det er gjennomført konsultasjoner mellom staten og urfolk.


Arbeiderpartiet snakker bare om konsultasjoner uten å nevne samtykke som Sametingsrådet gjør. Men i forrige plenum i september vedtok vi, inkludert arbeiderpartiet, å støtte forslaget til Nordisk samekonvensjon. I konvensjonens Artikkel 16 omtales Sametingenes rett til forhandling.

Et enstemmig Sameting har gått inn for forhandlingsrett for samene. Å gå for arbeiderpartiets forslag om å bare konsultere vil bety en svekkelse av samiske rettigheter fordi vi ikke har muligheten til å si nei. I konsultasjoner skal man prøve å bli enig, men staten avgjør til sist. I forhandlinger må Sametinget samtykke før tiltak kan gjennomføres.

Eg e mildt sagt forundra over arbeiderpartiets forslag. Skifter arbeiderpartiet standpunkt fra plenum til plenum?