Miljøverndepartementet har utarbeidet forslag til ny Plan- og bygningslov. Det har vært konsultasjoner mellom departementet og Sametinget i saken og omforent enighet er oppnådd. Lovforslaget har en formålsbestemmelse om at all arealplanlegging skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Videre gis Sametinget innsigelsesrett mot arealplaner som vesentlig svekker grunnlaget for samisk kultur næringsutøvelse og samfunnsliv. Forslaget ble enstemmig støttet av Sametinget.
Innlegg av Tor Mikalsen
Det er verdt å understreke at det har vært en god konsultasjonsprosess i denne saken. Miljøverndepartementets evne og vilje til å gi Sametinget fullstendig innsyn i utkast til lovbestemmelser og merknader fra starten av konsultasjonsprosessen.
Miljøverndepartementet har vist vilje til å forstå Sametingets argumenter og komme Sametinget i møte. Konsultasjonsprosessen i den her saken har dermed vært et godt eksempel på hvordan slike prosesser kan gjennomføres på en god måte både for departementet og Sametinget.
Forslaget til ny plan- og bygningslov har en formålsbestemmelse om at all arealplanlegging skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Videre gis Sametinget blant annet innsigelsesrett i arealplaner som vesentlig svekker det samiske naturgrunnlaget. Loven synliggjør dessuten tydelig at samisk reindrift er en stor arealbruker som skal ivaretas i arealplanprosesser.
Formålsbestemmelsen er parallell med den vi fikk i Finnmarksloven. Innsigelses-myndigheten er en seier for samiske rettigheter. Sametinget får innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur næringsutøvelse og samfunnsliv.
Innsigelsesmyndigheten innebærer at planer ikke kan vedtas av kommunen om Sametinget motsetter seg dem. Sametinget har i dag slik myndighet for kulturminner etter kulturminneloven, men vi får nå en slik myndighet som gjelder samisk kultur generelt. Om innsigelser ikke tas til følge av kommunene som planmyndighet må det gjennomføres forhandlinger, eventuell mekling hos fylkesmannen. Oppnås det ikke enighet her må det til en sluttbehandling hos Miljøverndepartementet.
Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Retningslinjene etter finnmarksloven § 4 vil kunne være et utgangspunkt for dette. Retningslinjene vil derfor også kunne ha overføringsverdi til de samiske områdene utenfor Finnmark.
Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og delta i arealforvaltningen må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig. Miljøverndepartementet har medgitt den nye plan- og bygningsloven vil kunne medføre en økning i Sametingets arbeidsmengde. En nøktern vurdering er at Sametinget må styrkes med minimum 2,5 millioner kr.
Eg mener at dersom regjeringen ikke følger opp de konsultasjonene og avtalene man gjør med økonomiske midler, vil det stille regjeringen i dårlig lys som konsultasjons og avtalepartner.