Sametinget er i finnmarksloven § 4 gitt myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkning for
samisk kultur, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv ved endret bruk av utmark skal
bedømmes i arealforvaltningen. Midlertidige retningslinjer ble vedtatt av Sametinget i mai 2006. Etter dette har Sametinget sendt retningslinjene på høringsrunder, og har hatt folkemøter om saken. Plenum vedtok retningslinjene mot to stemmer.
Innlegg av Tor Mikalsen
Eg har sittet i Nærings- og kulturkomiteen som har behandlet denne saken. Retningslinjene som vi nå skal vedta er meget gjennomarbeidede og gode. Det har vært gjennomført 7 folkemøter og to omfattende høringsrunder. Svært mange hensyn er forsøkt balansert i forslaget. Eg meiner Sametingsrådet og komiteen har gjort en veldig god jobb i saken.
Retningslinjene er et virkemiddel som skal sikre at Sametinget blir en av premissleverandørene i arealforvaltningssaker. Retningslinjene skal bidra til å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser i forholdt til sikring og videreutvikling av samisk kultur.
Det er likevel verdt å understreke at retningslinjene i seg selv ikke innebærer et særskilt vern mot naturinngrep i samiske landområder, slik ILO konvensjonen krever. Retningslinjene vil kun gjøre at samene får vedta sine egne prioriteringer og være med på å legge premissene for avgjørelser som angår oss direkte. Det her er en klar svakhet med retningslinjene som virkemiddel.
Men på akkurat det punktet er det vert å dra linjene til forslag til ny Plan- og bygningslov som vi skal behandle i neste sak. I den nye Plan- og bygningsloven gis Sametinget innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur næringsutøvelse og samfunnsliv.
Grunnlaget Sametinget reiser sine innsigelser på er det opp til Sametinget å utarbeide. Men i saksframlegget sies det at retningslinjene etter finnmarksloven § 4 vil kunne være et utgangspunkt for dette. Retningslinjene vil derfor kunne brukes som grunnlag for vern mot naturinngrep i samiske landområder. Retningslinjene vil sånn sett kunne få større betydning enn bare Finnmarksloven og også få overføringsverdi til de samiske områdene utenfor Finnmark.
Replikk til APs saksorfører
Sametingets midlertidige retningslinjer har virket i bortimot et år nå. Sametinget har høstet gode erfaringer med disse og dem har fungert som et godt grunnlag for de endelige retningslinjene.
Under debatten i fjor fikk - NSR samarbeidsgruppa masse kritikk i forhold til prosess, innholdet i de midl retningslinjene osv. Det ble brukt svært harde ord som fiktivt demokrati og diktatorisk i debatten. Men hva har skjedd? Det har vært en del protester, men retningslinjene har fungert. Eg meiner at de vurderingene posisjonen gjorde i fjor var riktige. Det arbeiderpartiet gjorde var å forsøke å male enn viss kar på veggen.
Vi må også huske på at mange av protestene mot retningslinjene egentlig var protester mot finnmarksloven. Mye av støyen var egentlig også motstand mot det samiske. Når vi på Sametinget kritiserer hverandre må vi tilpasse kritikken etter forholdene. Hvis ikke kan vi bli brukt av krefter som ikke akkurat er ute for å fremme samiske interesser. Det meiner jeg er vel verd å ta med seg i behandlingen av framtidige saker.