Kart over bosetting i Nord-Troms 1861

Gå til Friis etnografiske kart OBS:tegnforklaringer øverst på siden

Kartene viser med rimelig tydelighet at sjøsamene jevnt over var den største folkegruppen i Nord-Troms og Finnmark. Totalt var det i området for kartene 3520 familier hvorav 1324 fastboende samiske, 720 kvenske (finske) og 1480 norske. I Sør- og Midt-Troms var samene i mindretall på dette tidspunktet (fornorskningen hadde jo pågått i minst 100 år allerede). Tettsteder og byer hadde stor norsk (og kvensk) befolkning og på noen enkeltsteder var kvener i flertall.


Som enn kuriøs, men historisk beskrivende tildragelse kan nevnes at det i 1886 ble holdt et foredrag om Friis-kartene i det norske vitenskapsakademiet. I datidens ånd fikk mange av våre slektninger passet påskrevet fordi de bodde i gammer:
" Det fremgaar heraf at det oprindelige mere barbariske Levevis endnu bibeholdes af omtrent Halvparten af de lappiske Familier (dvs. samiske, red.)"

Men kvenene hadde skjønt hvordan en skulle bo: " Den berømte finske Ihærdighed og Standhaftighed viser sig her i et hæderligt Lys. Den giver ikke, under de ugunstigste Omstændigheder, Slip paa et engang vundet Trin af selskabelig Komfort."

Også språksituasjonen bekymret vitenskapsakademiet:
"Ser man hen til det andet Moment Sprogkunskaben, viser Næsseby sig ogsaa som det mindst fremskredne Præstegjæld. Af de 240 Lappe-Familier ere 182 uden den tarveligste Kunskab i Norsk."

I likhet med i Nesseby sto samisk språk svært sterkt Nord-Troms. I de aller fleste hus var det noen som kunne samisk. Men samtidig var nok vitenskapsakademiet mer fornøyd med Nord-Troms i og med at det i de fleste samiske familiene var noen som også kunne norsk og/eller kvensk.

Les hele foredraget i vitenskapsakademiet

Gå til Friis etnografiske kart

Kartene er digitalisert av Tromsø Museum under dokumentasjonsprosjektet