Debut i sametingsplenum

I mitt første «skikkelige» sametingsplenum skulle bl.a. våres sak fra Nærings- og kulturkomiteen om lokalisering av den nye administrasjonen til Finmarkseiendommen behandles. I begynnelsen av uka fikk eg vite at saksordføreren fra AP hadde permisjon og ikke kom. Det var jo en ny vending, men eg begynte å bli vant til at ting skjedde fort. Det her betydde at når eg for første gang skulle på Sametingets talerstol, skulle eg være saksordfører og ha ansvaret for en såpass stor sak.

I tillegg til selve saken utviklet ting seg slik at eg skulle bli nødt til å gjøre mitt framlegg på samisk. Det starta med at Kirsti Guvsam (NSR Sør-Norge) la i vei på samisk fra talerstolen, og deretter avslørte at ho, Susanne Andersen (NSR Sør-Troms) og eg hadde en avtale om å bruke samisk i plenum. Ho nevnte ikke at da vi gjorde avtalen, hadde eg sagt at eg ikke ville snakke samisk i min første sak. Men da Inger Gjørstad (AP Alta/Kvalsund), som i likhet med Kirsti er nybegynner i samisk, også hadde et kort innlegg på samisk, var løpet lagt. Eg måtte til pers. I tillegg til å fremlegge det skriftlige forslaget fra komiteen, ville eg bli nødt til å ha en innledning på samisk.

I utgangspunktet var eg jo passelig nervøs foran min debut, og de nye vendingene gjorde meg ikke akkurat coolere. Eg forstod at eg måtte forberede meg enda et hakk bedre en planlagt. Det var likevel så mye å gjøre i andre saker, at eg ikke rakk å gjøre de endelige forberedelsene før siste kvelden. Kvelden ble til natt og klokka ble over tre før eg tok sjansen på å legge meg. Men da sov eg godt (om kort), og om morran følte eg meg godt forberedt. Under frokosten fikk eg tilogmed luka vekk noen feil i samisken. Då eg ankom plenumssalen var eg faktisk ikke veldig nervøs. Saksframlegget gikk bra. AP kom ikke med noen overaskelser. De hadde jo til slutt støttet vårt forslag under komitebehandlinga. Eg måtte bare ta en replikk til APs fremlegg. Ellers var tida så kort at eg ikke slapp til ordet igjen før då eg oppsummerte og avslutta debatten.

Eg synes vi i NSR samarbeidsgruppa hadde de beste innnleggene og kom best ut av saken i plenum. Resultatet ble at Sametinget med hele 42 stemmer (en blank) gikk inn for Porsanger som lokaliseringssted. Det føltes veldig godt å ha gjort jobben i plenumssalen. Vi i NSR klarte oss godt sjøl om vi e mange nye og uerfarne. Det må også sies at det lover godt for det nye Sametinget at de unge damen e så på høgget i samisk språk. No ser eg fram til neste møte i februar, forhåpentligvis uten altfor mange overaskelser. Inntil da skal eg pønske litt på korsen eg best kan fremme nye saker.