14 Pesk og dork
Thomassen skriver: "Dorker af tilberedt Sauskind. Pæskene af Renskind kjøbes almindelig færdigsyet. (...) Skaller, Renlækingskomager, Renbællingshuder, Handsker og Pæsker kjøbes aldrig færdigsyet af Fjeldfinner. Kjøbes kun det såkaldte Råstof, som da forfærdiges af dem Selv. Sjeldnere forarbeides Pæsker af voxen Renskind, der end er de billigste, men benyttes kun af de Ubemidlede. Helst forarbeides Pesker af årsgamle Renkalvskind; Pæskerne bliver meget pene, ihvorved kostbare, men er ikke så stærke som de førstnævnte."
"Pæskernes Halsåbning (Bryståbning bruges ikke) Kantes med en ca 2 cm. bred Remme af Rødtklæde. Enderne af nævnte Remme er ca. 15 cm. længere end selve Halsåbningen og hænger løst nedover til Stads. Enderne af Armene belægges rundt udvendig enten med Rødtklæde eller hvidhåret Skind af ca. 5 cm Brædde."
Bekrivelsen av pesken ligner veldig på pesken som reindriftssamene har brukt og delvis bruker fram til idag, sjøl om den tildels er utkonkurrert av scooterdressen. Den dekoreres på lignende måte med røde klederemser hengende løse fra halsåpninga. Også peskene har kiler og ryggen i flere deler, alt etter om den er sydd av skinn av voksen rein eller reinkalver. Mellom sømmene er det lagt rødt klede som dearis. Skifteprotokollene forteller at det har vært grønn kledekant nederst på dorken.
Dorken ble brukt innerst mot kroppen, under kofta, med hårene inn mot huden. Den har vært brukt over hele det nordsamiske området før, på sommeren av og til som eneste plagg, på vinteren under kofta og pesken. Den syes vanligvis med en eller to splitter i halsen og med krage. Sjøsamene sydde den av saueskinn, fjellsamene gjerne av reinskinn. Thomassen skriver:
"Dorken er af samme Facon for begge Kjøn som Koften er for dem. Pæskhalsen fores indvændig ved finere hvidhåret Skind, Dorkehalsen almindeligst med barket Renskind, barket med Oldertræbårk, og kantes enten med sort Hundskind eller også med Skindet taget af Ræveskindets Forpoter. Ender af Armene fores utvendig med samme Sort Skind som Halsestykket. Udstafferingen med Kråkesølv, riebangolli, har jeg seet kun i Lyngen som Barn og brugtes kun på Kvinderens Dorker. (...) Kvindernes Dorker i Lyngen var efter norsk Snit som Helkjole."
To av sjøsamene på fotograf Knudsens bilder er kledd i saueskinnsdorker som ligner på denne beskrivelsen. Dorkene er ganske like fra område til område.
Anders Larsen fra Kvænangen skriver at når sjøsamene rodde ut på sjøen, så brukte de skinnklær, skidnamuoddá, skidnabuvssat ja sørveasta. Istedenfor beaska brukte de ofte på vinteren muoddá av saueskinn og beskriver det som et ytterplagg. Et annet sted skriver han at han har sett en muoddá som var dekorert med kråkesølv som syntes gjennom små hull i det røde kledet på begge sider av brystsplitten.
Fredrik Rode skriver fra Alta-området at når sjøsamen var i sin båt, iførte han seg bellinger av tynt barka skinn. I regn eller stygt vær brukte han skinnstakk, som var som en noe kort kofte.
Skinnstakken og muoddá er nok det samme som pesk eller dork. Også i skifteprotokollene brukes ordet muoddá, og det kan av beskrivelsene ellers virke som at ordet ble brukt for både dork og pesk.