Thomassen skriver: "Votternes Farve både i Lyngen og Porsanger er både grå og hvid. Stadsvottene i Lyngen udstafferedes efter at Strikningen af samme var færdig, ligeså tøvet - dohppejuvvon. På Vottens Bakside midtfor Tommelroden, sattes Udstafferingens Grundform almindelig af rødt Uldgarn udsyet ca. 4 a 5 cm. i Firkant. Indenfor denne Firkant var der både af Rødt- og Blåtgarn insyet flere Smastads af forskjellige Slags Figurer, girjjit, varierende efter enhvers Smag.
" Øverst oppe nær Kanten blev af blåt og rødt Uldgarn indsyet en dobbel, tætsyet Krans, riesaldagat (sjelden kun enkel Krans) således at Trådenderne hang nedover af ca 1 ca. Længde. Kransen gik rundt Votten. Hearvafáhcat. (...) I Fiskesø vaskes kun Votter, dog yderst sjelden og kun da, når de er aldeles tilsmudset."
Noen husker lignende ullvotter som Thomassen beskriver. Oliva Hansen fra Manndalen har strikka votter til husfliden, gárdefáhcat, samme slags som hun brukte å strikke før i tida. Vottene strikker hun i hvit hjemmespunnet ullgarn med en firkant i farger på håndbaken. Firkanten er strikka, ikke brodert. Johanna Øverli, f. 1915, husker også lignende votter og mener at de kunne også ha frynser ovenfor håndbaken. Også i Guovdageaidnu strikkes votter med firkant på håndbaken.
Vottemønstrene har forandra seg gjennom tidene. Folk forteller også om votter med forskjellige mønsterstriper i flere farger på tvers. Disse vottene var vanlige før selbuvottene og bondevottene kom i 1920-30-årene. En annen slags votter er bonkos-votter av tykt hjemmespunnet ullgarn. Vottene strikkes i sauefargene svart, grått og hvitt, og tøves. De kan broderes med farga ullgarn rundt håndleddet. De har vært veldig populære de siste årene og har blitt et slags kjennemerke for husflidsmiljøet i Manndalen. Bonkos-vottene har visstnok sin opprinnelse i Tornedalen.