Melding om utmarksnæringer

Innlegg av Tor Mikalsen
Det er bra at vi har fått på bordet en melding om utmark her i Sametinget. Det forrige Sametingsrådet la meldinga fram som en drøftingssak på plenum i februar. Utmarksbruk- og høsting har hatt stor betydning for samisk bosetning og kultur. Utmarka inneholder relativt store ressurser som det er mulig å høste av. Som det sies i meldinga er det stort potensiale for høsting av innlandsfisk. I tillegg har vi ressurser i form av småvilt, bær, urter, sopp og annet som kan utnyttes i nisjeprodukter. Det er et klart ønske at så mye som mulig av det som kan høstes av naturen blir høsta.

Meldinga peker på mulighetene som ligger i innlandsfiske, kombinasjon av innlandsfiske med reiseliv, kombinasjon av småviltjakt og reiseliv og mulighetene for næringsutvikling innen viltvoksende urter og bær. Men problemet ligger i å få en livskraftig næring.

Representanten Isak Mathis O. Hætta fremma en merknad i komiteen som vi i NSR ikke støttet. Problemet med forslaget var at det i for stor grad baserte seg på konkrete forslag til driftsstøtte. Dette er ikke i tråd med meldinga.

Meldinga viser at det tidligere har det vært en driftstøtteordning for utmarksutøvere, men at dette ikke anbefales videreført. Årsakene til det var flere. Blant annet at det var få personer som oppnådde driftstilskudd og at det er for vanskelig å dokumentere næringsinntekt fra utmarksbruk. En evaluering av den tidligere driftstøtteordninga viste også at utmarksnæringa stagnerte da driftsstøtte ble gitt før 2001. Driftstøtte bidro ikke med økning i næringsaktiviteten, kun til økning av lønna.

Meldinga spør derfor hvor mye av ressursene skal settes inn for å forvalte og kontrollere en driftsstøtteordning? Og svaret er at det ikke vil være regningssvarende å etablere en driftsstøtteordning der omfanget av utmarksnæringsvirksomheten er så liten.

Konklusjonen i meldinga er at utviklingen i utmarkssnæringer skal i størst mulig grad skje uten offentlig driftsstøtte. Å prioritere utviklingstiltak vil være en bedre måte å skape en fremtidsrettet næringsutvikling på enn gjennom en ren driftstøtteordning. Virkemiddelordningene til investeringer, etablererstipend, tilskudd til kompetanseheving videreføres.

Om det skal innføres en årlig bedriftsretta støtte må det avgrenses til utviklings- salgs- og markedsarbeid som skjer i regi av flere utøvere eller bedrifter som tar i mot utmarksprodukter. Det må settes krav om aktivitet og siktemålet må være å få bedret vilkårene for omsetning av utmarksprodukter.

Satsingsområder som foreslås er kvalitetssikring av produkter, 2 kompetanseheving, forskning og utvikling inkludert videreføring av tradisjonell kunnskap, 3 salg og markedsarbeid, 4 etablering av nettverk og samarbeid.

I flertallsmerknaden fra komiteen går NSR inn for å jobbe mot å få en næringsavtale. Eg mener at det er for tidlig å gå inn på konkrete tiltak nå. Dette skal være opp til avtalepartene.

Når det gjelder merknaden om 5 kilometergrense har NSR ikke støtta den. En ting er at merknaden er formulert tvert i mot det den ønsker å oppnå. Slik den foreligger sier at man skal oppheve denne grensa for utlendingers rett til fiske. Men denne grensa er jo allerede opphevet av FEFO. Slik eg har forstått det var det på bakgrunn av EØS avtalen. Det var ikke mulig å skille norske innbyggere utenfor Finnmark og EØS borgere utenfor Finnmark.