I 1996 vedtok Sametinget en egen jordbruksplan. I 1999 igangsatte Samisk Næringsråd en rullering av jordbruksplanen og denne ble vedtatt i 2001. Det forrige Sametingsrådet bestemte at tiden nå var inne til å lage en melding om jordbruket i samiske områder. Nærings- og kulturkomiteen kom med en felles merknad, som bortsett fra på to enkeltpunkter ble støttet av hele komiteen. Meldingen ble enstemmig vedtatt i plenum.
Innlegg av Tor Mikalsen
Det forrige Sametingsrådet bestemte i sitt politiske program at det skulle utarbeides en ny jordbruksmelding for samiske bosettingsområder. Jordbrukspolitikken er viktig fordi jordbruket spiller en sentral rolle i å opprettholde samiske kulturtradisjoner. Jordbruket er også en viktig sysselsettingsfaktor i samiske områder.
Jordbruket i de samiske bosettingsområdene har blitt dramatisk svekket de siste tiårene. Det er grunn til å frykte at utviklingen vil fortsette dersom det ikke iverksettes nødvendige tiltak. Tiltak som meldingen foreslår er blant annet: 1 En regionalisering av nasjonal landbrukspolitikk, 2 kompetanseutvikling og nettverksbygging, 3 økt lokal videreforedling, 4 opprinnelses og kvalitetsmerking, 5 samarbeid mellom jordbruk og reindrift, 6 legge til rette for næringskombinasjoner, og 7 bedre utnyttelse av utmarksressursene.
Samisk jordbruk er i løpet av de siste 30 - 40 år blitt standardisert etter norsk landbrukspolitikk og dette har fratatt det samiske folk en viktig kulturarv. I framtida må det være et mål å ta tilbake en del av kulturen i utøvelse av primærnæringen. Mangfoldet som tidligere har kjennetegnet samisk jordbruk må derfor spille en viktig rolle. Det gjelder både innenfor primærproduksjoner som skjer på gården og det gjelder de produktene som videreforedles. Det er blant annet viktig å satse på å dyrke fram samiske mattradisjoner.
Meldinga sier også at det er et mål at jordbruket i de samiske bosettingsområdene sikrer matforsyningen til disse områdene. Og at det her er viktig i forhold til matberedskap og i et miljøperspektiv.
Og mens eg er inne på miljøperspektiv. Eg sitter sjøl i Kultur-og næringskomiteen og er veldig glad for at en enstemmig komite kom med en merknad om økologisk landbruk. I selve meldinga ble også økologiske produkter nevnt i forbindelse med framtidige satsingsområder. En grunn til å satse mer på økologisk landbruk er de store utfordringene vi har med klimaendringene. Her vil eg spesielt trekke fram bruken av kunstgjødsel.
Kunstgjødsel brukes ikke i økologisk landbruk fordi man ønsker en naturlig vekst for plantene. I konvensjonelt landbruk brukes kunstgjødsel mye fordi det gir hurtig vekst. Men å lage den lettoppløselige mineralgjødsla som skal gi hurtig vekst, krever også store mengder energi å produsere.
I Norge står produksjon eller bruk av kunstgjødsel for hele 40-60 prosent av energiforbruket i landbruket. Dette medfører at energiforbruket i landbruket er nesten like stort som til oppvarming av bygninger i Norge og større en skipsfarten i Norge! Landbruket står i dag (i følge Bioforsk ) for ca 9 % av klimagassutslippene i Norge. Då må det være en god nyhet at ved omlegging til økologisk jordbruk kan man redusere energiforbruket med 20-35%.
Etterspørselen etter økologisk mat er økende og regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. I dag er dette tallet ca 4 % på landsbasis og det er ikke høyere i samiske områder. Så det er ennå en lang vei å gå. Samiske områder har et potensiale og gode klimatiske forutsetninger for økologisk drift. Økologisk drift passer også fint inn i satsing på mer lokalprodusert mat, større produktmangfold, kvalitet og matsikkerhet.