Rátnu - Grene
Rátnu-Grene er en unik sjøsamisk husflidsspesialitet med røtter tilbake i forhistorisk tid. De dekorative ullteppene har i århundrer vært en viktig handelsvare. Salg av grener ga et betydelig tilskudd til husholdsøkonomien. Tradisjonen er i dag hovedsaklig bevart i Gáivuotna-Kåfjord. Grener selges i dag som veggpryd til offentlige bygg og private hjem i alle verdenshjørner.
Selve veveteknikken med den horisontalt stående oppstadveven er den eldste måten å veve på som man kjenner til. Den eldste avbildingen av teknikken finnes på et gresk vasemaleri fra ca. 560 f. Kr. (under). Vevemåten var tidligere utbredt over store områder, men har kun overlevd et par steder på vestlandet og blant sjøsamer og skoltesamer.
Samene har vevd grener i hvertfall siden 600-tallet. På 1500-tallet er grener nevnt i skatteregnskap som et middel å betale skatt med. De ble også til en viss grad solgt til nordmenn og er nevnt i skifteprotokoller fra 1600-tallet i Bergen, et resultat av Bergenshandelen.
Tegningen nedenfor viser at samer som sover i en gamme brukte grener til tepper på 1700-tallet. Fra Leem 1767.
Grena ble vevd av ull fra egne sauer. All garn til grena, både renning og innslag skal være handspunnet.
Prosessen med karding, spinning og veving er omfattende og tidkrevende.
Opprinnelig ble grena brukt som sengeklær, og av flyttsamene også som lavvuduk. Grenene ble også benyttet som kjøretepper (hestekjøring) og i båt.
Til dette var de spesielt velegnet på grunn av ullas varmeisolerende egenskaper, selv i fuktig tilstand.
I nyere tid har grenene blitt brukt som senge-, divan- tepper og gulvtepper. I svært mange offentlige bygg finner man grener som en del av utsmykkingen.
Les mer om grener hos
Manndalen husflidslag
