12 Kvinnenes lue

Det er luene som er det tydeligste signalet på hvilket område en same kommer fra. Dette ser vi også gode eksempler på blant prins Bonaparte sine bilder fra 1884. Den firkanta forløperen for stjernelua for menn og kvinnelua med et eget tøystykke over ørene, bealljebilttu, blir brukt av fastboende bare i Varanger, ellers av flyttsamene. På flere bilder har flyttsamer og fastboende i Kokelv/Kvalsund-området samme kofte, men lua er ikke den samme, hverken for kvinner eller menn. I Karesuando bruker menn hvis slekt opprinnelig er fra Guovdageaidnu stjernelua, mens de andre bruker en slags topplue med dusk, cuipi.

Om luene forteller Ole Thomassen om Lyngen:

"Kvindernæs Hovedplag samme både Sommer og Vinter; det var en egen Sort Huefacon, der i fra Posen og opover dannede som en fladtrykket Pose med Fylding, gahpirdeavdda, af Hampetøy. (...) Kvinderne brugte den samme Hue stadig; kun om Vinteren brugtes et Tørklede over Huen. (...) Kvinder i Lyngen tvindede sit Hår i enkel Tvinding og rullede det sammen over Nakken, så det kom til at ligge under Huen. Enkelte flettede det, men også da ordnedes det så, at det skjultes af Huen."

For å få bedre inntrykk av luene, må vi gå til andre kilder. 2 foto tatt av lærer Liljedal (1921-22 i Olderdalen) viser greneveving. Veversken er iført samisk kvinnelue (se bilde).

vever web

Mange informanter husker slike luer i bruk, både i Olderdalen og i Manndalen. Jeg gjengir her noen av dem. F. eks. så huska Lars Albrigtsen, f. 1905 nær Olderdalen, at en kone fra Manndalen som brukte å være hjemme hos dem, var iført en slik lue. Hun flytta senere til Kvænangen. Hun ble hele 103 år gammel og røkte pipe. Lua var grå/sort, mørkegrønn med striper, pynta med band helt rundt lua. Han sier lua var nesten som en alpelue.

Karoline Monsen, f. 1918 i Manndalen, forteller at Marja-Inga (Inger Jonsen, f. 1893) gikk med en slik lue. Lua var svart og rund, med en pose som gikk bakover. Det var band rundt lua i grønt, blått og rødt. Bandene kan hun minnes. Antagelig var noen av dem kroklisser. Hun kan også huske at flere andre kvinner brukte slike luer.

Elfrida Hansen, Olderdalen, f. 1906, husker lua som ble brukt av de eldste kvinnene i hennes barndom. Lua var sort med pull, pynta med bomullsband. Elfrida husker spesielt ei "gammeljente" som alltid satt og fingra band til lua. Hun skifta ofte lueband, brukte forskjellige fargesammensetninger og mønstre. Som oftest var luebandene fingra, men Elfrida husker også at at den eldre damen vevde band.

Helene Mikalsen, Manndalen f. 1905, har foto av Inger Hansa med lue på seg. Helene husker at farens søster, Elen Andreassen, brukte en slik lue inntil sin død i 1920-årene. Det er utifra dette minnet at Helene og søstra Amanda (1890-1969) "rekonstruerte" tantas lue i 1938-40. Lua er i tynt sort ullstoff.

mikalsen web

Nederst er den pynta med et bredt, mørkt stoff og ovenfor den et blått silkeband. Helt nederst skal det sees litt hvitt, noe syersken (eieren) påpeker var veldig viktig å ha. Hvorfor vites ikke, men også på luer fra andre områder går denne hvite kanten igjen. Lua har rynker framme og bak, snøring bak. Pullen ligger bakover og er fylt med garn el. l. eller ingenting. Nedenfor pullen er det et løstsittende bredt svart silkeband, festa midt foran og midt bak. Lua kaller hun for gobbagahpir eller sámegahpir.

På Bergen Museum oppbevarer de en kvinnelue av svart bomullsstoff kanta med grønt silkeband og kvitprikka blåtøy (BM. E. 003071). Rundt lua er det et svart silkeband, som er festet til lua et par steder. Lua ble innsamla i 1934 i Lyngen. (Se bilde).

gobbagahpir web

At lua må være en gammel modell, skjønner vi av et kobberstikk fra 1698, hvor vi ser 2 "sjøfinn-koner" med en lignende lue på seg. (Lilienskiold, Speculum Boreale, bd. 2). Lilienskiold skriver:

"Hoffvedet omgyrter de med it hvidt linnen-klæde, som imod nachen er tilsammen ryncket, oc fastbindis 2de gange om hoffvedet med it afffarffved baand." (s. 136).

Anders Larsen fra Kvænangen beskriver samme slags lue og skriver videre: "Om vinteren når kvinnene var ute, brukte de utenom lua også tørkle over hodet. Men om sommeren og når de var innendørs, brukte de bare lue (...) Etter hva jeg vet, brukte sjøsamekvinner i tidligere tider slike luer i Lyngen, Skjervøy, Kvænangen, Loppa, Talvik og Alta. I Kvænangen og sikkert andre steder har sjøsamekvinnene slutta å bruke slike luer. De bruker tørkle eller de går barhodet på samme måte som ikke-samiske kvinner."

Ifølge de muntlige kildene brukte kvinnene ofte sjal over lua. Fra begynnelsen av 1900-tallet begynte kvinnene å foretrekke å bruke bare sjal over hodet. Sjalet var som oftest svart og hadde frynser. Det ble kalt diehppeliidni. Luene ble borte etter hvert, men noen få fortsatte å bruke dem ihvertfall fram til 1920-årene.

Samme luetype har vært og er i bruk i andre samiske områder, bl. a. Sør-Troms, hvor den kalles deavddagahpir. I eldre tid har lua vært brukt i Karesuando, men her har man gått over til å bruke en annen luetype. I Karesuando og Jukkasjärvi blir lua kalt for duorran. I alle disse områdene brukes vevde band i hvitt og rødt, noen ganger med littegrann blått i, rundt lua. Informantene i Kåfjord kaller lua for gobbagahpir, nissongahpir eller sámegahpir. Ordet gobba kan være det samme ordet som lokalt brukes om insekter med stor, rund bakpart. Dermed gir ordet en bra beskrivelse av lua.

Vi ser to sjøsamiske kvinner på fotograf Knudsens bilde tatt før 1865 i Tromsø. Vi vet ikke hvor de var fra, men de er sannsynligvis fra Troms. Kvinnene har samme lue som beskrevet overfor, gobbagahpir. Disse bildene gir en ide om hvordan luene har utviklet seg og den opprinnelige hensikten med det løse bandet rundt lua. Luene er mye høyere enn de senere luene, og fylt så mye med sennagress at det dannes et framoverbøyd "horn". Bandet strammer rundt lua og holder fyllet på plass. Da får lua samme form som hornlua, ládjogahpir, som var i bruk fram til siste halvdel av forrige århundre i Finnmark så langt vest som til Øksfjord. Men hornlua var sydd på en annen måte, og hadde en valk av tre. En mindre hornlue brukes av østsamiske kvinner fremdeles.