Sametinget godkjendte avtalen mellom miljøvernminister Helen Bjørnøy og sametingspresident Aili Keskitalo om retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder mot tre stemmer. Avtalen innebærer at samiske interesser er betydlig styrket ved at statlige myndigheter på tre ulike nivå må konsultere med Sametinget om innholdet i vernesaker. Samtidig skal man ha kontakt og dialog med øvrige samiske interesser og lokalsamfunn. Tor Mikalsen var saksordfører i saken.
Innlegg
Sametingets prinsipielle syn på vern i samiske områder kom fram i sak 12/03, der det blant annet ble sagt: "Sametinget er inneforstått med at arbeidet med gjennomføring av St.meld 62 er en del av Norges oppfølging av internasjonale miljøkonvensjoner for miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Sametinget kan imidlertid ikke akseptere regjeringens oppfølging av internasjonale miljøforpliktelser så lenge dette ikke også tar hensyn til internasjonale urfolksrettigheter."
og
"Sametinget har med beklagelse registrert at vern av naturområder har begrenset og hindret lokalbefolkningens tradisjonelle bruk av områdene. Sametinget mener at vern i samiske områder allikevel kan medvirke til å beskytte de materielle forutsetningene for opprettholdelse, utvikling og videreføring av samisk kultur. Dette forutsetter en likeverdig deltakende verneprosess, et verneinnhold og et forvaltningsregime som ikke virker fremmedgjørende, men styrkende for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Myndighetene må, sammen med Sametinget, utarbeide en mal på hvordan verneprosesser i samiske bruks- og bosettingsområder skal foregå."
I saken 13/05: Retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder ble det vedtatt et forslag til retningslinjer bestående av seks paragrafer. I juli 2005 ble det enighet mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om at det skulle gjennomføres konsultasjoner om slike retningslinjer. Etter det første konsultasjonsmøtet i august 2005 ble prosessen forsinket. Først høsten 2006 kom det igjen i stand konsultasjoner om retningslingene.
Retningslinjene ble diskutert på et møte mellom Sametingets visepresident og Miljøvernministeren den 5.9.2006. Den 27.9.2006 ble det avholdt et konsultasjonsmøte mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. Det ble etter det gått noen runder med endringsforslag og den 15.01.07 var fullstendig enighet oppnådd. Avtalen inneholder paragrafer om formål, virkeområde, informasjon mellom partene, protokoll, saksbehandling og et punkt om forvaltning. Avtalen ble underskrevet i Oslo den 31.01.07.
I den endelige avtalen er innledningen, og de fire første paragrafene er tilnærmet identisk med Sametingets opprinnelige forslag i Sak 13/05. I forhold til paragrafene 5. Behandlingsprosess og 6. Forvaltning er det imidelritd stor avstand. Hovedforskjellen fra Sametingets opprinnelige forslag er at statens byråkrati med trinnvis behandling hos Fylkesmann, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet beholdes.
Sametinget valgte å inngå et kompromiss i saken. Kompromisset er etter Sametingets syn innenfor akseptable folkerettslige rammer. Den nye løsningen legger seg mer opp mot gjeldene prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. (..)Kompromisset består i at det allikevel opprettes egne lokale arbeidsutvalg med en samisk representasjon som fastsettes etter konsultasjoner med Sametinget.
Konsultasjonene med Miljøverndepartementet har vært nyttig og departementet har i all hovedsak opptrådt ryddig, konstruktivt og løsningsorientert i samtlige konsultasjonsmøter, og ved annen kontakt i prosessen. Dagens vedtak innebærer at Sametinget godkjenner den inngåtte avtalen mellom miljøvernminister Helen Bjørnøy og sametingspresident Aili Keskitalo om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.
Avtalen innebærer at Sametinget skal konsultere tre ulike forvaltningsnivå, samtidig som man skal ha kontakt og dialog med samiske interesser og lokalsamfunn. Dette innebærer en betydelig økning i Sametingets arbeidsmengde, og går ut over den kapasiteten som innehas i dag. Sametinget krever at det bevilges midler over statsbudsjettet slik at arbeide med vern, bærekraftig bruk og forvaltning av verneområder blir tilfredsstillende løst.
Avslutninsvis vil eg si at det har gått veldig fint å behandle den her saken i Nærings- og kulturkomiteen. Vi har hatt en god tone og stor grad av enighet i komiteen. Og eg trur det e første gang vi ikke fra hverken samarbeidsgruppa eller arbeiderpartiet har hatt tillegg eller merknader til Sametingsrådets innstilling.